søndag 1. mars 2009

Mitt liv som hund!


Mitt liv som hund er en svensk film regissert av Lasse Hallström i 1985. Manus er skrevet av Reidar Jönsson, Lasse Hallström, Brasse Brännstrøm og Pelle Berglund, basert på en roman av Reidar Jönsson. Da filmen kom ut på kino ble den utrolig godt mottatt av publikum og fikk stor suksess da den kom ut. Den er en av de store svenske filmene fra de siste tiårene, vant en Golden Globe for beste utenlandske film og ble Oscar- nominert for beste manus og regi.

Filmen har flere temaer men noen av de mest sentrale må være mot, sorg, skuffelse, vennskap og barns tidlige møte med livets motgang.

Ingemar er en gutt som bor sammen med moren og broren sin i Stockholm. Moren er syk, hun har tuberkulose. Ingemar prøver hardt å vinne morens kjærlighet, men fordi sykdommen gjør henne kraftløs blir han utestengt og hun orker ikke ha for mye med han å gjøre. Uten å forstå fortsetter Ingemar og lese og fortelle historier til moren for å få henne til å le. Ingemar har sin egen måte å takle følelsene på. Han sammenligner. Han sammenligner seg selv blant annet med den stakkars romhunden Laika, og finner ut at han faktisk kunne hatt det mye verre.
Når sykdommen til moren forverres blir han sendt til en onkel i Småland, hvor han møter mange forskjellige mennesker. Disse menneskene gjør ting lettere for han og han opplever en veldig annerledes hverdag enn den hjemme hos moren, men det er en forandring han liker. Han får være med de andre å bokse på låven, og han finner seg fint til rette. Møtet med onkelen og alle de andre rare personene i Småland gir han den tryggheten han behøver. På fotballbanen møter han også guttejenta Saga, som han blir litt ekstra god venn med.

Hovedpersonen i filmen er 10 år gamle Ingemar Johansson. Han er mye preget av situasjonen hjemme (morens sykdom osv) og det virker som han har en del psykiske problemer. Likevel er Ingemar en veldig snill og omtenksom gutt, selv om han også er sjenert og innesluttet. I løpet av filmen gjennomgår han en utvikling som gjør at han åpner seg og blir gladere og er utadvent.

Saga er guttejenta Ingemar møter i Småland. Hun utgir seg for å være en gutt, for å få spille fotball og gjøre ting som guttene gjør. Hun har en ganske tøff personlighet og vet hvordan hun vil ha det. Hun viser Ingemar at hun har begynt å få bryster og prøver å få han interessert i dem. Man kan vel kanskje si at hun virker litt stolt av det.

Filmen gir inntrykk av at moren til Ingemar og storebroren er en veldig sint dame. Vi skjønner likevel at hun i bunn og grunn er snill og omtenksom og glad i guttene sine, men sykdommen hun har gjør henne veldig sliten og lei, og lunta hennes er kort når guttene herjer og bråker. Hun vet hvor alvorlig sykdommen er og hun har allerede gitt opp.

Broren til hovedpersonen er en liten rabagast. Han tirrer broren og lager mye bråk, noe som driver moren til vanvidd. Han virker sterk og viser ikke noe særlig hvordan han blir påvirket av situasjonen hjemme. Han er likevel ganske sint og det er vel på den måten han velger å takle følelsene sine på.

En annen viktig person i filmen er onkelen Ingemar bor hos på Småland. Med sine artige påfunn og gode humør hjelper han Ingemar gjennom en tung tid og blir vel et slags forbilde eller en gutten kan søke hjelp og oppmuntring hos. Onkelen har en veldig rar personlighet men han er blid og åpen og er godt likt.

Vi møter også en rekke andre personer fra Småland, som alle har sin merkelige personlighet som er litt annerledes og utenom det vanlige. Dette skaper en morsom blanding mennesker som alle har sitt å by på og underholde oss med.

Regissøren har på en bra måte funnet en ballanse mellom trist og muntert. Filmen er en fin blanding av sørgelighet, tungsinn, problemer, vennskap, humor, glede og forandring. Vi ser hvordan en ny start på et nytt sted med avstand fra de gamle problemene kan få en person til å vokse og utvikle seg.

Jeg synes filmen var ok. Det er liksom ikke en sånn film man velger å se helt av seg elv, men når vi først så den synes jeg ikke den var så ille. Den gjorde også inntrykk på en måte, men jeg er liksom litt usikker på hvordan =P Alt i alt synes jeg det var en godt laget film, som fortjener prisene den har fått.
Bildet er hentet her.

1 kommentar:

Anne Johnsrud sa...

Bloggen din ser kjempebra ut, Bettina. Veldig fint tittelbilde! Jeg ser fram til å se nærmere på innholdet.